California

California

USA September 2009

Dette er vår Amerika-blog...

Som våre forfedre en gang gjorde, gjør vi... Vi reiser til Amerika og tar dere alle sammen med i tankene og deler gjerne våre opplevelser med dere her på denne siden. Mange bilder vil dukke opp sammen med enda flere artige kommentarer. Så velkommen skal dere være til å følge oss på denne reisen...

Prøv å nyte den som vi vil gjøre...

Klem fra oss to

Vår første motorsykkeltur i området.

Sierra NevadaPosted by Gøril R. Idsal Fri, September 11, 2009 17:57:14

God morgen!

Sitter ute på altenen og hører elvebruset og fuglekvitter. Litt kjølig, så strikkajakka er kommet på. Det er helt stille for alle sover. Klokka er ikke mer enn 06.30 her. Nyter stillheten.

Satte inn noen bilder i går, men tok ikke med turen vi hadde. Tar litt tid å få alt inn siden bilder er store. Men nu er jeg igang igjen.

Hadde en fin tur igår på sykkel med noen av de andre. Ikke sikker på hvor langt vi kjørte, for her går jo alt i miles... Og det sier meg ingeting... Vel, turen var i allefall fin. Vi stoppet og hadde oss lunch. Kjell og jeg bestilte oss hver sin salat. Med en salat, tenker en ikke stort. Men da posjonene kom til bordet, knakk jeg sammen. Jeg lo så tårene trillet. Den posjonen jeg fikk alene, kunne både jeg og Kjell delt + minst en til. Samme gjaldt Kjell sin porsjon.

De er gal med størrelsen på porsjoner her... Men virker som om alt er stort her... Menneskene, byene, veiene, frukten og gud vet hva..

Her stoppet vi ved ett togmuseum. Artig å se noe en ikke ser til daglig. Masse gamle tog her, sikkert fra westerntiden også. De har nok sin utrolige historie med seg, der de sto.

Etter en stopp på museumet, startet vi videre...Vi var 4 sykler som kjørte i lag.

Hm, ikke alle amerikanske biler er like fine.... Denne har vel gjort sitt...

Mye rart en ser på sin ferd.. Måtte jo knipse kirkegården også..

Store sletter i alle retninger.

Ut av de uendelige slettene og inn mot skogen og fjellene igjen, finner man de fine husene - enkelte steder da.

Da er det tid for L U N C H! Det ble jo litt av en opplevelse bare det!

Er det rart jeg lo så tårene trillet da jeg fikk maten??? Sjekk den størrelsen da.... Hadde jo ikke noen sjans til å spise opp alt.. Men god var den..

Etter lunchen var det bare å kjøre videre. Da vendte vi nesen "hjem" mot Downieville.

Vei-arbeid er det nu her også... Utrolig men sant... Men her er vi da på en liten fjellvei...

Disse er ikke akkurat plaget med innpåslitne naboer! Var km. mellom hvert hus på prærien.