California

California

USA September 2009

Dette er vår Amerika-blog...

Som våre forfedre en gang gjorde, gjør vi... Vi reiser til Amerika og tar dere alle sammen med i tankene og deler gjerne våre opplevelser med dere her på denne siden. Mange bilder vil dukke opp sammen med enda flere artige kommentarer. Så velkommen skal dere være til å følge oss på denne reisen...

Prøv å nyte den som vi vil gjøre...

Klem fra oss to

Finnes ikke maken i verden!

Hearst Castle - San SimeonPosted by Gøril R. Idsal Mon, September 21, 2009 05:54:39

Her er det bare ganske enkelt, det finns ikke ord. Bildene forteller så mye mer enn hva en kan uttrykke... Vi fikk ikke sett hele slottet, for det var lagt inn på 3 turer og hver tur kostet 24 dollar.. Blir jo nesten 500,- pr.person det! Så vi nøyde oss med en tur...

Alt som var der på slottet var antikk... Mye verdifullt... Helt rått å se! Og det ble bygd av en mann,William Hearst som arvet tomta og hadde tjent seg ganske rik på aviser.Han hadde en drøm om å bygge noe som minnet om Europa og som var unikt. Jammen greidde han å fullføre sin drøm! En drøm som virkelig er en drøm! Man dro til et eventyr, for å si det mildt.

Patricia(Patty) Hearst er barnebarn til den avismagnaten William Randolph Hearst og ble verdenskjent da hun ble kidnappet i 1974 og kort etter slo seg sammen med kidnapperne og ble selv en revolusjonær terrorist – hun ranet en bank og tilbrakte tid i fengsel. Denne historien skulle en tro flere husker fra 70-tallet...

Store stjerner som Clark Gable og Charlie Chaplin har tilbringt weekend der. Samme har president Calvin Coolidge med familen. Og nu var vi dersmileyGøril og Kjell!!!! Wow!!!!

Det er jo ganske typisk, nu kødder internet så jeg ikke får lagt inn bilder. Men gir ikke opp, bildene er verdt å få inn på siden.....

Da skal jeg igjen prøve å få lastet ned noen bilder, denne gang fra Kernville hvor vi nå har forflyttet oss til. Koselig liten by, men det tar jeg senere med bilder herfra.



Her er utendørsbassenget! Var bare en drøm... Ord finns ikke... Heller ikke på det innendørsbassenget jeg legger inn etter denne... Er i blått. Kan ta pusten fra en "vanlig mann"!

Så har vi innendørsbassenget...En egen verden!!!!

Bildet under er bunnen i bassenget... Her er ALT i samme stilen.

En dames lille garderobe når hun skulle skifte over til badetøy og gå i bassenget. Var sikkert 20 av dem. Samme til de fine herrene...

Her er gjestehuset. Under er soverommene gjestene fikk. Huset består kun av soverom og små bad. Gjestene spiste alle måltider på slottet som lå like ved.

Så har vi hagen som blomstrer året rundt. Den var så frodig og fin...

Det var hagen, hvor det i dag jobber 10 gartnere på fulltid. Det er bare en brøkdel til hvor mange gartnere det var da Hearst bodde på eiendommen.

Dette bildet som er over, viser hovedinngangen. Så kommer motagelsesrommet/lobbyen som er rett innafor.

Skikkelig utførelse av en peis!

Her er taket i motagelsesrommet. Tre fra Italia.

Så ruslet vi til andre rom på slottet...Alt var like forseggjort og imponerende å se...

Ruller sørover...

På tur langs Hwy 1Posted by Gøril R. Idsal Sun, September 20, 2009 05:33:06

Tidlig oppe igjen... Måtte vente 1 time til det var frokost. Da vi kom i spisesalen, var bordene dekket og det var bare å sette seg for å bli servert. Var jo så koselig... Først fikk vi nesten en liten forrett; ananasbåt og en svær jordbær. Så fikk vi egge-terte, noe salsalignende saus og creme fresh. En fersk muffins ble også servert. Vel, godt var det, men bare litt lite og ikke helt hva vi hadde ventet oss. Så veldig flott ut og smakte jo, det er ikke det...

Etter frokosten sjekket vi ut og dro til AKVARIUM. Spennende... Masse sjeldne fisker, hai, sjøløver og gud vet hva, å se.

Vi surret rundt å kikket i 1,5 time før vi satte oss i bilen og kjørte mot sør. Da tok vi "17 miles drive". Wow, på den veien var det ikke hus, men palass som lå. Maken til hus. Digre golfbaner og skilt som advarte folk å gå på privat eiendom. Satt bare å gapet! Fikk jo fullstendig hakeslepp!

En nysgjerrig liten fyr møtte oss da vi stoppet ved den "ensomme sypres"...

Tok av "17 miles drive" da vi kom til Carmel. Der stoppet vi og tok oss lunch. Sandwich, kaffe, cola og hvitvin. Butikkene unngikk vi... Der var nok priser som lå en del over hva vår lommebok kunne tåle.smiley Det ser man på butikkene! En trenger ikke nærme seg døra engang for å finne ut av det der...

Etter Carmel-besøket, kjørte vi Highway 1... Veien krøller seg frem langs kystene oppe i fjellsider.

Utrolig flott tur, men til tider altfor langt ned og bratt som fy. Vel, vi kom oss gjennom den turen også.. Var jo nesten så en ble bilsyk av alle de svingene. Lettere å forklare hvordan veien var; ta en titt i spaghetti-gryta neste gang det er til middag. Sjekk den som svinger/krøller seg mest! Da vet en hvordan veien vi kjørte på var... Enklere kan det vel knapt forklares...

Turen tok sin tid, for vi hadde mange stopp på turen. Måtte jo ut å ta noen bilder her og der. Men i dag var det surt, så det ble sjelden lange stans utendørs... Faktisk første dagen det har vært "kaldt" og surt... Til og med hatt på langbukse og strikkajakka i dag! Slå den! Rene norske høstværet i dag her... Håper det blir mye bedre i morgen. Da skal vi opp til HEARST CASTLE... Gleder meg til den...

Vi har nu tatt inn på ett hotell ikke langt fra H.Castle... Flere hoteller og moteller her. Mye folk, så vi hadde flaks som fikk overnatting her..

Ny dag og nye muligheter.

På tur langs Hwy 1Posted by Gøril R. Idsal Fri, September 18, 2009 16:24:27

Så er det en ny dag... Nu er det stille her, men i går da en skulle sove var det noe annet. Folk i andre rom som skravla fælt og var så høylydte. jaja, også her inne var det noen "rare" lyder siden Kjell sovnet lenge før jeg kom halvveis med forrige innlegg. Dermed tok det jammen sin tid før jeg seg inn i drømmeland. Og nu er jeg allerede oppe, klokka er bare 07.00 her. Er ikke lange søvnen jeg får, men det er jo litt. Får nu håpe jeg ikke kommer hjem og trenger 1 uke eller 2 på å komme seg etter turen... smiley

Her har jeg kaffen ferdig. Er litt greit når det er en liten kaffetrakter på rommet... Og "kaffekjerring"som en er, har en samlet opp kaffeposer de dagene en har bodd her... Så en har noe på lagersmiley

Skal da bli spennende å se hvor ferden går i dag... Kan tenke meg vi kanskje kjører sørover, altså mot Los Angeles. Vi har snakka litt om Monterey... Skal vist være veldig fint der. Blir spennende å se hvor en havner... Fra i dag av, har vi nemlig ingen planer og ingen reserverte rom. Eneste vi har er bil med air-condition og en GPS. Men det fungerer vel det ogsåsmiley

I dag blir det vel tatt litt flere bilder også enn det ble i går. Rørte knapt kamera i går.. Men det er vel sånt som skjer!

Nu skal jeg nyte kaffekoppen min, selv om det kjennes ut som jeg bomma med vannmendgen og den ble litt tynn. Det kommer mer senere i dag fra oss... Finner nok en ny overnatting med internetforbindelse.

Etter en god frokost og en røyk på utsiden av restauranten, kunne vi begynne på kjøreturen mot sør.

Sakte men sikkert rullet vi mot sør... Da vi kom til Santa Cruz, tok vi oss en stans på stranden. Var noen sjeler der, men plass til mange, mange fler!

På turen fra Santa Cruz tror jeg vi må ha kjørt forbi de største åkrene jeg noen ganger i mitt liv har sett... Må si jeg misunte ikke dem som holdt på å høste inn. Nesten 30 gr og knallsol ute!

Etter å passert store åkrer, kom vi til en liten plass hvor de solgte grønnsaker og frukt. Var også en liten kafe der, så dermed fant vi ut at vi skulle ta en pause fra bilen og se om det var noe som fristet der. Ble jo litt handel da. Små bananer, tørkede bananer, pistasjenøtter, mini gulrøtter og vann. Måtte jo ta en del bilder der også. Var jo så mye rar frukt som en aldri hadde sett eller hørt om..

Artig å se all denne fremmede frukten.. Var ikke så lenge etter at vi hadde hatt frokost, men tror du jammen ikke en gikk der med vann i munnen igjen.. Jaja, sånt som skjer. Så de stakkars mini-gulrøttene jeg kjøpte fikk jammen føtter å gå på da vi kom i bilen. Knasket ivei for de var svingode. Nesten søte av alle ting, nam nam... Og gjett hva? Fant til og med"kaptein Sorte Bill" der også... Flott kar, forresten...

Vel etter denne stoppen var vi ikke langt fra Monterey. Og her har vi stoppet for dagen. Fant oss ett koselig lite hotell. Var så spesielt at vi måtte bare bli en natt, selv om prisen var litt "stiv". Mye de har å by på innen for romprisen da. Gratis internet her også, frukt, kaffe og te, kaker til kaffen, vin (2 timer) i kveld. Egen tv-stue, spill og bøker en kan lese om en vil... Flott hage med masse sol, lite museum nesten, med biler fra han som bygde dette lille slottet.. Den fine utsikten mot havet.Og det er ganske sentralt.


Så var det rommet vårt da... Så full av detaljer og lekker at..... Åh... Men det gjelder egentlig hele "hotellet"her... Vent å se... Tror jeg kan trives veeeeeldig godt her i natt...

Lite koselig bad... Og gjett hva, badekaret er på soverrommet om det ikke vises på noen av de andre bildene..

Måtte jo ta meg en tur rundt i "huset" her med kamera og ut i hagen en tur. En oppdager så mye nytt her hele tiden... Skikkelig spennende plass...



Tilbake på 4 hjul...

Sierra NevadaPosted by Gøril R. Idsal Fri, September 18, 2009 07:09:00

Våknet tidlig i morges, allerede 06.30. Opp og hopp! På med klær og sko, greie håret og en tannpuss... Så startet jakten på en god frokost...

Viste jo hvor den var å finne Rett over gata fra der vi bodde var en liten frokost-restaurant... Inn dit bar det.

Egg og bacon, omelett med skinke og potet, juice og en kanne med kaffe , minst.Ble sittende en stund med frokosten...Bare nøt stillheten og morgenstunden. Etterhvert ble vi da ferdig med den og gikk tilbake til hotellet.

Der møtte vi de 4 andre som enda var igjen. De fleste reiste hjem i går. Ble litt løst prat om alt og ingenting. Ray som har vært en engel hele tiden, gikk til sin frokost. Tar en halvtime sa han før han stavret seg avsted på krykkene.Han gikk og ble borte... Halvtime og 1 time... Kunne jo begynne å lure på om hele fyren var forduftet! Så endelig dukket han opp. Kjell kunne kle seg i sykkelklær, og jeg gjorde meg klar til kjøretur i bil. Vi hadde 3 timers kjøring foran oss. Jeg skulle sitte på med Ray til San Jose der vi skulle levere sykkelen og hente bilen vi skal ha resten av tiden her. Ble litt tårevåt avskjed med de to som var igjen, Pat og Charlie. Jeg er nu meg som må tørke vekk en tåre eller to i sånne situasjoner...

Vi fikk startet...Varmt og knallsol. Kjørte gjennom alldeles nydelig terreng. Ray fortalte meg det som var å fortelle om de forskjellige stedene vi passerte på veien. Det var mye, vingårder, elektrisitetsverk,natur, veier og gud vet hva. Satte helt målløs over alt det flotte jeg så.

Så, endelig kom vi til San Jose og fikk levert sykkelen. Ble en liten pause der før vi kjørte til flyplassen etter bilen.

Ble sittende i bilen, mens Kjell gikk for å ordne med bilen. Vi skulle til lunch etterpå. Hm, det ble lettere sagt enn gjort. Gikk etter Kjell for å si ifra at han skulle ta en runde rundt parkeringen for leiebiler, så kom vi ut på veien når han kom dit vi var. Baggasjen kunne vi flytte på der vi skulle spise.... Det er nu deler av "moroa" begynner... Gud vet hvor det var språkproblemer, men de var der ett sted. Gikk tilbake til Rays bil og sa hva jeg hadde sagt til Kjell. Samtidig ser jeg Kjell kjøre gjennom bommen/porten. Før jeg fikk sukket fra meg, startet Ray etter Kjell, kjører forbi han så han ser oss... Dermed er vi igang mot restauranten hvor vi skal ha oss ett godt måltid. (Merk: dette er i 13.00 tiden.) Ut på en eller annen highway bærer det, med Kjell bak oss. Vi har full kontroll på at han er rett bak hele tiden. Men i en by med ca.974.000 innbyggere, sier det seg selv at det er litt trafikk. Joda det er det og med en highway med 5 filer i begge retninger, kan det skje mye. Og det gjorde det. Plutselig fikk vi en varebil-sak i mellom oss og enda en bil. Deretter kom samme bil som Ray har foran oss... Dette tyder på forviklinger!!!!!!!! Hehehehe........ Da bilen foran oss, plutselig tar av til høyre, ut av highway'n, følger jo Kjell lydig etter. Men han fikk jo litt panikk da han oppdaget at vi enda var på highway'n. Han måtte bare følge den avkjøringen han var på. Han kunne jo ikke stoppe der eller snu! Ray fikk like mye panikk. Vi må få snudd!!!! sa han. Dermed sto han på gassen til neste avkjøring, håpet på at Kjell hadde stoppet et sted. Gikk ikke lange tiden så var vi på vei tilbake der vi mistet Kjell. Gjennom det ene krysset etter det andre og lyssignaler som var null verdt da, bar det... Hm.... Vi fant ikke Kjell! Ned på highway'n igjen bar det, stoppet ulovlig i håp om at han skulle dukke opp mens vi sto der... Men atter NEI! Kjell var og ble borte!

Stakkars Ray og Kjell da... Ray sto i fare for å måtte overta pakkenelikkene til Kjell og kjerringa... For et liv!!!!!! Ikke rart han tenkte febrilsk og lette som en gal etter Kjell. Men mye trafikk gjør ikke den saken enkel. Kjell den luringen hadde kjørt til den restauranten hvor vi spiste frokost da vi dro til Downieville. Vi kom jo ikke dit da!!!!Deretter dro han til hotellet hvor vi bodde de første dagene her i USA. Ikke der heller var vi...

Vi fant ut at vi skulle tilbake til flyplassen og AVIS hvor vi sist var samlet. Og dit bar det! Vel,Kjell var fortsatt ikke å se... Inn på AVIS og Ray forklarte situasjonen om den bortkomne ektemannen og leiebilen han nettopp hadde hentet. Til slutt fikk vi bilnr.på bilen vi har leid. Men jeg måtte frem med sertifikat for å identifisere meg. Var en god stun på flyplassen der i håp om at mr.Idsal skulle dukke opp... Men, vi ventet nok forgjeves...

Hva nu?????? Ok, neste mulighet var highway patrol... Så vi dro dit og sa at vi savnet ennordmann i short, t-shirt, sorte sokker og sko som hadde kjørt av feil på highway og mistet oss. Han hadde kun seg selv og sertifikatet i bilen, for Ray hadde resten inkludert kjerringa hans. Kan tro det politifolka trakk på smilebåndet da. Var vel en ny situasjon for dem. Vel, de kunne lite gjøre hvis han ikke hadde vært savnet i 48 timer. og det hadde han jo ikke...

Etter mye frem og tilbake,kjørte vi hjem til Ray. Han skulle sjekke pc'n om Kjell kanskje hadde sendt han en melding der. For mobilen kunne han jo ikke bruke siden den også var i Ray's bil. Daa banket det på døra... to ganger. Ray stavret seg ut med krykkene. Utenfor sto en politimann som spurte om han var Ray! Svaret Ray ga var:ja, har dere funnet Kjell??????Politimannen nikket og ba om Rays mobilnr så Kjell og politiet i San Jose kunne ringe han opp igjen. Nr. ble gitt og få minutter ringte mobilen. Kjell var lokalisert hos politiet i San Jose. Han fikk streng beskjed om å sitte i ro og ikke rikke seg før vi var der. Fortsatt like lydig, som da han fulgte etter feil bil satt han der da vi kom. Dermed vi han vite at Ray hadde kjørt området rundt flere ganger i jakten etter han og vi fikk beskjed om at Kjell hadde vært alle de plassene vi ikke kom til,hotellet vi bodde på og der vi spiste. Men til flyplassen dro han ikke. Hadde han gjort det i stedet for å dra til hotellet vi hadde bodd på, hadde vi kanskje funnet hverandre igjen 2 timer tidligere. Vel, vi hadde fått GPS i leiebilen, så den ble innstilt dit vi skulle for å ha oss middag. Da var vi klar for ny ferd på highway'n. Ray kjørte rolig foran oss så det ikks skulle være noen sjanse for å miste han igjen...

Omsider ble det mat! Hele 5 timer etter hva meningen var. Ting tar tid!!!! Hehehehe......

Etter deilig middag, var det å si takk for alt og "ha-det" til Ray og finne seg ett sted for natten. Det er her vi er nu i skrivende stund.

Fant et ok motell, så nu er det kvelden her... Ble en litt for innholdsrik dag!

Klem og takk for i dag....

Yosemite nasjonalpark, 15.09.09

Sierra NevadaPosted by Gøril R. Idsal Wed, September 16, 2009 18:55:23

Legger bare ved bilder av denne turen. Ikke mange milene fra Sonora ligger Yosemite nasjonalpark...Var alldeles nydelig der...

Ord finns ikke.....

På vei opp til parken...

Noen koselig små byer kjørte vi også igjennom.

I inngangen til parken hadde det vært skogbrann. En luktet røyk og så det en plass. Noen få brannbiler var også å se. Det var skikkelig ekkelt. Ante jo ikke om det enda brant. Men siden flere kjørte inn i parken, så regnet en med at det i allefall var trygt for brann... Var fælt å se de store områdene som lå i aske...

Liten pause på en utsiktsplass. Kikket litt i kart og nådde en halv røyk, så fartet vi videre.

JIPPI, det er lys i den andre enden av tunnelen... Og gjett hvilket eventyr som møtte oss der!!!!!

Flere bilder fra turen vil komme. Men her er det så tregt nett at jeg til og med lovpriser Telenor og det nettet dem har hjemme... Trodde jo aldri det ville bli mulig. Så her blir det en pause i nedlastingen...

Men, jeg kommer sterkt tilbake !!!!!!! Har i allefall en flott tur. Noen bilder til i en kveldsstund her i Sonora... Må jo bare ta litt og litt...

Sjekk den rette fjellveggen! Var jo helt vilt.

Traff på Debbi og Lee oppe i parken. Vi tok oss en matbit. Etterpå startet vi nedover mot Sonora ilag.

Vi tre kjøler ned beina i det kalde vannet mens Lee hoppet uti! Han var litt tøffere enn oss..

Litt skygge under brua, gjør seg i solsteiken...

Fugleliv var det nok av i parken...

Litt større enn furua hjemme...


I denne fjellveggen henger det 3-4 fjellklatrere! De er gale, for veggen er vannrett, for å si det mildt...

På tur til Sonora

Sierra NevadaPosted by Gøril R. Idsal Mon, September 14, 2009 18:00:42

God morgen fra Sonora. Da er vi omsider kommet hit. Mener datoen i dag er 13 september og det er vist søndag, etter hva jeg har fått med meg.. Går litt i surr der med datoer og dager.

Vi startet fra Downieville i 10.30 tiden i går.. Ellen som har vært med i selskapet, kjørte hjem til Oregon. Etter å ha hatt frokost og sagt ha-det til Ellen, pakket tingene våre i bilen til Ray var vi starteklar. Tok avskjed med ett trivelig vertskap også.

Kom oss på hjulene, med kamera klart rundt halsen. Turen begynte “ganske” så rolig. Kjørte gjennom flott natur. Mange flotte fotomotiv føk forbi oss, så en måtte bare gjøre så godt en kunne å få snappet opp noen av dem.

Det ble tid til en kaffe og kjøp av kart over California, i Truckee...

Fra Truckee gikk turen videre til Lake Tahoe.

Vi kom oss til Lake Tahoe og der stoppet vi litt. Puh, gjorde seg. Fikk tatt noen bilder ved sjøen.

På turen ned fra fjellet ved Lake Tahoe, glei vi i en sving. Skikkelig ekkelt! Men vi holdt oss på to hjul. Da vi kom til Sonora, fikk vi høre at det samme var skjedd med Lois. Han hadde også glidd i de svingene.

Hehehehe, det gikk godt over ½ timen før neste stopp. Da måtte heldigvis kart og vei finnes ut av.

Hva nu?På do må en og ikke noe toalett i nærheten! J,o her var det bare å gjemme seg bak noen biler og busker, midt i en by for å slå lens… Greit nok for mannfolk å slå lens overalt, men lite koselig å sitte der men buksa nede, midt i en by.. Men en hadde jo ikke så mange valg..

Men det var jo litt artig, etterpå da. Et lite ekorn satt i et tre ikke langt unna. Den fikk jeg mange fine bilder av. Der satt den på en gren og gnagde på en nøtt. Den var jo så søt.

Mens vi sto der, så vi Charlie og Pat kjøre forbi. Vi satte oss på sykkelen og startet. Noen regndråper traff oss. Oj, kamera!!!!!!! Her må det stoppes fort for å få pakket det ned. Heldigvis sto Pat og Charlie på en avkjørsel. Dermed stoppet vi også så en kunne få satt vekk kamera. Regn er vel ikke det lureste å ha kamera i.

Vi fortsatte deler av turen med de to. Da ble det mer fart på hjulene og enda mindre muligheter for bilder med Ixus 900. Men en gjorde ett forsøk og fikk da tatt noen bilder resten av turen.

Det er nesten irriterende å være på tur når en skal ha så dårlig tid at en ikke har tid til noe annet enn å skynde seg fra plass til plass.

Vel, vi stoppet alle sammen og hadde oss lunch sammen. Etter den, kjørte Pat og Charlie i sin fart. Og borte ble de. Tok ikke lange tiden.

Vi hastet av sted i vår fart.

I Angels camp ble det en stopp. Var innom en indianerbutikk. Der hadde de masse fint. Kjempestore drømmefangere med de flotte motivene på. Ble ingen handel der og da. De var for store å ta med seg på sykkelen. Er en heldig, så får en seg en tur til Angels camp og indianerbutikken igjen.

Da vi omsider var fremme i Sonora, fikk vi høre at Joe hadde tippet.. Var på sykehuset. Han hadde bristet kragebeinet på begge sider. Trodde ikke våre egne ører. Ikke mulig! Litt utpå kvelden kom han til hotellet. Var ved godt mot. Hadde fått noe mot smertene…

Våknet tidlig i morges også. Oppe 06.30. På med klær og satt på kaffe. En stor kopp kaffe og begge kamerakortene tok jeg med meg ut på benken sammen med pc’n. Kortene ble tømt.

Det var stilt og rolig, for alle sov vist. Men det gikk knapt ½ time så hørte jeg liv i alle retninger. Folk begynte å våkne opp til en ny dag.

Etter å ha sittet litt ute, skrevet litt her, var det tid for frokost. Og for en skuffelse. Hotell og frokost som dette: kaffe,te,juice, frokostblanding,bagels og wienerbrød. Ikke noe pålegg i det hele tatt. Kun smør var å finne ved bordet. Vel, frokosten for min del ble ett glass uice, kaffe på Kjell før vi gikk over gata og kjøpte oss frokost. Og den var god. Egg og bacon.. Brød og raspet potet til. Og masse kaffe… her slutter de jo nikke å skjenke kaffe før en sier STOPP! Kan nok tenke meg til at i morgen blir det frokost på samme plassen. Hotellet går vi del ikke innom en gang. Ikke verdt det!

Nu skinner sola og det er varmt. Nydelig vær. Blir ingen tur i dag! Kjell har nesten ikke sovet i natt. Så i skrivende stund, ligger han og sløver på senga!

Kan være koselig å rusle tundt i Sonora i dag. Ser ut til å være en koselig by. Gleder meg til å utforske den mer…

Vi har hatt oss en liten spasertur i Sonora. Fant en kafe hvor de solgte is. Og vi måtte inn å ha oss en bananasplit! Det ble en på deling!!! Og gjett hva? Vi hadde ikke sjans å spise den opp! Den var enorm, for å si det mildt. Kom halvveis, så ga vi opp! Vi klarte ikke en skje til! Må være de største iskulene jeg noen gang har fått servert. Sikkert 750 gr. Is, banan, eplemos, kirsebærsyltetøy og masse krem på toppen.

Fikk også kjøpt en bursdagsgave! Så er en ferdig med den! Men har en til igjen… er jo så masse fint her at det er vanskelig å bestemme seg for hva en skal kjøpe. Skikkelig artig å kikke i butikkene her. De er fulle av alt mulig. Sikkert som en god gammeldags landhandel… alt fra klær, bøker, glass, bøker pynt og smykker i en skjønn forening…

Nu sitter jeg ute i sola og skriver. Kjell har lagt seg litt på senga og slapper av. Alle de andre er på tur. Ray er også her siden han ikke kan kjøre sykkel pga foten sin. Så nå håper en bare at alle kommer herberget hjem til hotell SONORA INN. Aldri godt å vite. Har jo skjedd så mye de siste dagene, at en må bare krysse fingrene og håpe at de amerikanerne vi er sammen med holder seg på veien i dag.

Han som var uheldig i går, ble hentet i dag av kona og datteren.

Så han fikk kun en dag på to hjul. Håper bare han blir fort bra og slipper å plages med smerter for lenge…

Her er sykkelen hans... Den har gått rundt i lufta! Ikke rare skadene på den.Rift i setet, høyre blinkelys knust og noe annet småtteri.

Var da enda godt at det er bra med de to ulykkesfuglene vi har hatt med på tur. Virkersom om det går bra med dem. Men de må hvis under kniven kanskje, begge to...

Puh, for en dag!

Sierra NevadaPosted by Gøril R. Idsal Sat, September 12, 2009 03:28:20

Dagen i dag er blitt en hjemmedag. Med hele 37 gr i skyggen og Kjell ikke helt i form, ble det ikke noen tur.

Vel i 13.00 tok vi oss en liten tur. På med skinnjakke og bukse til meg og goretexdress til Kjell, skulle vi prøve oss... Tror vi kjørte knapt 20 minutter, så fant vi ut at vi skulle snu. Ble alt for varmt med kjøreklær på. Skulle jo aller helst sittet i nettoen! Men kan tenke meg om vi hadde gjort det, så hadde det vel blitt noen kraftige bøter på oss... Kom oss opp i høyden og like fort ned igjen etter noe drikke. Av med kjøreklær i full fart.Shortsen er eneste plagget som er sånn noenlunde høvelig om dagen.

Vel, har jo skjedd litt her. Er jo en del folk. Rundt 11-12 tiden kom en telefon inn. Var til den som var her i gruppa... Kjell tok den. En av parene hadde kommet ut for uhell. Dvs. han hadde det. Paret kjørte hver sin sykkel. Da de kom til en plass, kjørte han på en hund. Det endte med at han tippet og knakk krakebeinet på 3 plasser og 3 ribbein...Han er nu flydd til ett sykehus 1,5 times kjøretur herfra. Fort gjort.. Det satte jo en demper på Kjell og meg som var på tur ut da. Ser ut til at alt går bra med mannen og at han får behandling for skadene.

Utenom det, har det gått stille og bra for seg i dag.

Som sagt så har vi hatt en rolig dag. Bare tatt det med ro. Man orker i ikke så mye i denne varmen. Dermed er det heller ikke blitt noen nye bilder i dag. Jojo, 1 av Kjell som ligger med is i senga. Hehehe, i skrivende stund er vel isen godt i gang med å smelte. Ops, så det var et lite hull i posen, så dette kan bli spennende... Litt rakker, må en jo være...

I kveld skal vi alle grille ved elvekanten. Blir nok koselig. Temperaturen er vel kanskje sunket til 30-33 gr. Så en skikkelig lun kveld blir det ved elvebredden. Og da blir det sikkert en del bilder også. I kjøleskapet ligger en flaske iskald hvitvin og noen få pils! 5 liter vann.. Sørger for nok drikke i allefall....

I morgen pakker vi sammen og takker for oss her i Downieville. Da kjører vi til SONORA. Der skal vi være i 5 dager. Jeg håper jo selvsagt på nettforbindelse der også så jeg kan fortsette å skrive her.

Etter Sonora, kjører vi tilbake til San Jose og leverer sykkelen. Men det er jo heldigvis enda en stund til..

Nei, får vel gi meg for i dag...Gå å fange inn isposen før hele senga blir våt.

Nyt dagen og kos dere alle med mer skriverier fra oss. Og skriv gjerne noe selv her.. Er like koselig å finne noen ord fra dere her...

Klem

Vår første motorsykkeltur i området.

Sierra NevadaPosted by Gøril R. Idsal Fri, September 11, 2009 17:57:14

God morgen!

Sitter ute på altenen og hører elvebruset og fuglekvitter. Litt kjølig, så strikkajakka er kommet på. Det er helt stille for alle sover. Klokka er ikke mer enn 06.30 her. Nyter stillheten.

Satte inn noen bilder i går, men tok ikke med turen vi hadde. Tar litt tid å få alt inn siden bilder er store. Men nu er jeg igang igjen.

Hadde en fin tur igår på sykkel med noen av de andre. Ikke sikker på hvor langt vi kjørte, for her går jo alt i miles... Og det sier meg ingeting... Vel, turen var i allefall fin. Vi stoppet og hadde oss lunch. Kjell og jeg bestilte oss hver sin salat. Med en salat, tenker en ikke stort. Men da posjonene kom til bordet, knakk jeg sammen. Jeg lo så tårene trillet. Den posjonen jeg fikk alene, kunne både jeg og Kjell delt + minst en til. Samme gjaldt Kjell sin porsjon.

De er gal med størrelsen på porsjoner her... Men virker som om alt er stort her... Menneskene, byene, veiene, frukten og gud vet hva..

Her stoppet vi ved ett togmuseum. Artig å se noe en ikke ser til daglig. Masse gamle tog her, sikkert fra westerntiden også. De har nok sin utrolige historie med seg, der de sto.

Etter en stopp på museumet, startet vi videre...Vi var 4 sykler som kjørte i lag.

Hm, ikke alle amerikanske biler er like fine.... Denne har vel gjort sitt...

Mye rart en ser på sin ferd.. Måtte jo knipse kirkegården også..

Store sletter i alle retninger.

Ut av de uendelige slettene og inn mot skogen og fjellene igjen, finner man de fine husene - enkelte steder da.

Da er det tid for L U N C H! Det ble jo litt av en opplevelse bare det!

Er det rart jeg lo så tårene trillet da jeg fikk maten??? Sjekk den størrelsen da.... Hadde jo ikke noen sjans til å spise opp alt.. Men god var den..

Etter lunchen var det bare å kjøre videre. Da vendte vi nesen "hjem" mot Downieville.

Vei-arbeid er det nu her også... Utrolig men sant... Men her er vi da på en liten fjellvei...

Disse er ikke akkurat plaget med innpåslitne naboer! Var km. mellom hvert hus på prærien.



« PreviousNext »